En av de aller beste her i Norge når det gjelder journaling og teksting på LOer må da være
Elisabeth, eller Catalina som mange kjenner henne som.
Hun scrapper de herligste LOene av de skjønne barna sine, og hun dokumenterer det på en flott måte. Her er det journaling på mange måter - og det er mye journaling.
Elisabeth har laget en sak på dette i bloggen sin, og den har vi vært så heldige at vi har fått låne.
Se, nyt og lær:Jeg innrømmer det gjerne, jeg elsker tekst på LO'er, har alltid gjort det og kommer alltid til å gjøre det. I det siste har jeg fått litt henvendelser og mail om hvordan jeg "får det til", og tenkte dermed å dele mine "heksekunstner".....
Først av alt, jeg journalfører mye i en 7. sans, skriver stikkord om de hverdagslige ting som blir sagt, hva som blir gjort, febertemperaturer, hva vi hadde til middag den og den dagen, klokkeslett ting skjedde osv osv . Uten den boka mi ville jeg nok vært litt fortapt rett og slett. Den ligger lett tilgjengelig i en kurv under bordet i tv-stuen, så mens jeg likevel sløver en kveld foran tv'n, så tar jeg en oppdatering i boka - veldig fort gjort faktisk. Hvordan husker man ellers egentlig hendelsene for 1 eller 2 år tilbake om hvordan det ene skrubbsåret ble til, hvor syk faktisk ungen er på bildene, hvor lenge sykdomsforløpet varte, de hverdagslige ting osv? Så har du ikke allerde en journaling rutine, så anbefaler jeg deg å få det, for her er hele grunnlaget for hukommelsen og journaling-gleden (i alle fall min)
Et annet tips jeg også bruker, er at jeg har kjøpt meg ei vanlig linjert bok, som ligger på scrapperommet/kontoret mitt. Her laster jeg jo inn alle bilder, og da skriver jeg også litt i boka om hvilke bilder som har hvilken hendelse. Her får jeg gjerne plass til litt mere skreven enn i den 7. sansen. Og kan ta f.eks ta for meg mappe for mappe og bare skrive ned litt om hver hendelse av bildene som er tatt. Det er jo ikke til å legge under en stol at det blir tatt mye bilder, og noen ganger glemmer jeg hvorfor tok jeg akkurat DET bildet, og når jeg da kikker tilbake i fotoboka, så husker jeg jo.....
Når jeg skal lage en LO, så er det for meg helt automatisk viktig at det er plass til noen linjer med skrevne ord, enten håndskrevet eller maskinskrevet. I de senere år har jeg faktisk lært meg å "like" håndskriften/kråketegnene mine. Ikke fordi at jeg har en skjønnskrift, men fordi jeg VET at en dag, når jeg ikke lenger er her blandt mine kjære, så vil den ha stor verdi for de som er igjen......... En LO jeg har laget som nettopp handler om dette med å ta vare på de bitte små detaljene som betyr så mye er denne
Her har jeg scannet inn min fars signatur. En signatur som aldri mer skal bli skrevet etter at han døde i 2007, men som for alltid er brent fast i minnet. Denne signaturen sammen med masse tekst om min far gjør at denne LO'en er veldig personlig så klart. Så har du skatter som dette liggende, så scann i vei.... Jeg har blandt annet scannet fra en minnebok som min farmor og farfar har skrevet i, og det er utrolig koselig å ha, og jeg har en plan om hvordan få det også inn på en albumside etterhvert ;o)
Som tidligere skrevet så liker jeg å bruke håndskriften min, tross i at det ikke er noe skjønnskrift, og her er det noen eksemplarer på hvordan jeg har skrevet på LO'ene mine
Jeg har en blokk med Flaggpost-brevark liggende, alltid kjekke å ha i nærheten, både å bruke som "mønsterark" og tekstark. En tag eller to egner seg også ypperlig å skrive på, klipp ut en sirkel eller flere, det fungerer som bare det å skrive teksten på, samtidig som det blir dekorativt på LO'en din. Det finnes mange fabrikater av tekstalternativer, både stempler og rub-ons som har tekstbokser, og blokker hvor man river av et ark. Du kan klippe opp strimler i ønsket bredde og lengde, og skrive på de om det faller seg slik at det er hva du ønsker. Det er rett og slett uendelig mange alternativer for hvordan du kan gjøre en LO til et stort minne, og litt mer personlig.
Datamaskinen bruker jeg også hyppig når jeg skal tekste en LO, for all del, og jeg liker å bruke rene fonter som er lett leselige. Jeg har så absolutt en forkjærlighet for INK JET TRANSPARENCY FILM, altså overhead-transperent, men beregnet for skrivere. Den har en litt "ru" side som blekket skal på, slik at det fester seg. Vanlige overhead ark er gjerne glatte på begge sidene, og da må utskriften ligge og tørke i et par og tyve år (omtrent). "Faren" for min del når jeg bruker datamaskin-teksting, så klarer jeg omtrent ikke å stoppe. Her er noen eksempler på hvordan jeg har tekstet med hjelp av data'n:
Når jeg har funnet sånn ca oppsett på LO'en min, så skriver jeg teksten i tekstbehandlingsprogrammet, og finner ut sånn ca hvordan jeg tror at teksten skal være. Dette printer jeg ut på en kladd først, og denne legger jeg der hvor jeg ønsker å ha tekst og ser om det må minskes, flyttes en linje opp og ned, øke skriftst osv, rett og slett litt redigering. Så snur jeg rundt arket og prøver å printe ut enda en kladd. Når jeg så ser at jeg er fornøyd, SÅ tar jeg det jeg skal printe på, enten det være seg kartong, flaggpostark, overhead osv, og printer ut det jeg vil ha. Og vips, så har jeg teksten tilpasset akkurat slik jeg vil ha den. Om du bare har en spesiell bit med et ark eller lignende du vil ha printet ut på, så kan du også ta et vanlig kopi ark, printe ut det du vil ha skrevet, og så taper du fast det arket og kjører det hele gjennom printeren en gang til. Prøv gjerne å variere og bruke tekstbehandlingsprogrammet for det det er. Å skrive i kolonner gjør tekstingen litt mer spennende og oversiktlig synes jeg. Som regel er teksten venstrestilt, men det er også stilig å venstrestille den, eller å ha den midtstilt. Ved å variere så får du likevel forskjellige preg på tekstingen din.
Men hvor i alle dager får du ordene fra? Hvordan klarer du å skrive så mye om "så lite"? Dette er noen av spørsmålene som gjentar seg når noen bemerker skrivingen min.
- Vel, først og fremst får jeg historiene servert gjennom hverdagslige sysler med mine tre små herligheter. De er grunnen til at jeg vil skrive, de er grunnen til at jeg vil huske. Og ved at jeg nettopp skriver ned i den 7. sans boken, + skriver bilde-dagbok, så har jeg masse hverdagslige ting som jeg føler for å dokumentere. Ved å gjøre nettopp det, så husker vi detaljene, de som betyr så mye og som gjør en helhet i historien.
- som alle andre mødre så kan jeg skryte uhemmet og uendelig av mine barn, og at jeg elsker dem hinsides alt og er ekstremt stolt av dem, det er ting jeg ikke legger skjul på. Jeg skriver om deres prestasjoner, personlighet, væremåte, ord, nestekjærlighet, egenskaper, vilje, den ene nye fregnen som har kommet, om sko og klestr, vaner og uvaner, favoritter i livet, kallenavn, aktivitetsnivået AKKURAT NÅ, søvnmønster, interesser, evner, selvstendighetsmarkeringer i diverse tidsperioder, oppskrifter, mammatanker, tanker om fremtiden og nåtiden, osv osv.
Jeg har også scrappet en LO hvor pappa'n har skrevet en liten tekst på. Han synes det var "vanskelig", men elsket utfordringen, tok den på strak arm og etterpå kom han og takket meg.... Dette er noe også jeg må bli flinkere til, å overlate tekstingen til de som er på bildet, og jeg har en plan..... ;o) For ved å nettopp la besteforeldre og andre skrive hilsenen sin på LO'en du scrapper, så blir det virkelig en "minnebok", med de mest verdifulle minnene -EVER.....
Andre ting som for meg er viktig å få med i dokumentasjonen er "-hvem, hva, var hvor!" Hvem er det som er på bildene? Hva er det blitt tatt bilde av? Hvor er bildene tatt? Og så tilføyer jeg gjerne et ekstra ord som -når tid? For når tid er bildene tatt, gjerne både i dato og klokkeslett. I tillegg til at disse punktene er på plass, så havner det automatisk inn ett og annet fra de punktene skrevet i avsnittet over.
For meg betyr det å scrappe, å dokumentere hver minste lille ting (så langt det lar seg gjøre), ikke bare i bilder, men også i tekst. Mulig jeg burde stole på meg selv mer om at jeg nok kommer til å huske diverse, men jeg vet at jeg ikke gjør det. Det skremmer meg allerde at jeg glemmer ting, at jeg faktisk tross min rutine på å skrive ned hendelser, også glemmer bort, og har jeg da glemt å skrive det ned, ja så er det glemt.
Det viktigste er å ikke være kritisk til egne egenskaper, for alle kan vi skrive, med eller uten "skriveleif", så er det noe med at vi viderebringer historien til våre barn, neste generasjoner og måten vi skriver på, hva vi skriver om er med på å fortelle noe OM den som har laget albumsiden. Jeg tror neppe mine barn kommer til å henge seg opp i en skrivefeil her og der, eller formuleringen min, JEG tror nemlig at de heller vil se verdien i de skrevne historiene slik at minnene blir og er. Så med dette sagt, utfordrer jeg alle og enhver til å tekste på en LO. Prøv, og du vil se at det ikke er så vanskelig å formidle det du har på hjertet. Om du legger link hit til LO'en du har laga så ville det vært meg en ære å sett!
Så god teksting og scrapping til alle og enhver.
Stor takk til deg, Elisabeth:)
her tror jeg nok alle og enhver har noe man kan lære:)
Elisabeth sin blogg finner du her, og jeg er helt sikker på at hun blir glad for noen kommentarer og hyggelige hilsninger. Og du får masse kreativitet og inspirasjon tilbake igjen:)
