6. november 2011

Tabubelagt område

Denne gangen har vi valgt å skrive litt om den typen LOer som ikke omhandler glade, smilende småbarn, lykke og fryd & gammen. Vi vil fortelle deg om hvordan du kan scrappe den andre siden  av livet -  den litt mørkere siden.  

Her skal dere få komme litt inn i Linn sine tanker og ideer:)

Disse "mørke" LO'ene omhandler ting man vanligvis ikke innrømmer, ikke snakker høyt om, ting som er flaue, om utilstrekkelighet, etc. Tema som er litt tabu. Teksten til såkalte ”tunge Loer” skriver jeg i ”tunge stunder”. Når sinne koker i kroppen, når skyldfølelsen vokser i hodet, i tider man vil legge seg ned å hyle og sparke og aller helst ville ha kastet inn håndkle.  Disse sidene synes jeg er de enkleste å lage – disse lager seg selv.

Teksten kommer alltid av seg selv. Jeg setter meg ned på pc’n, kun i få tilfeller jeg har skrevet for hånd. Grunnen til dette er at det går kjappere å skrive på pc’n, og dette må gå kjapt for følelsene lar ikke vente på seg.  ;) Det blir ofte veldig lange tekster og i noen tilfeller trengs det litt redigering etterpå, derfor er det kjekt å ha det på data.


Mammarollen:
Den første ”heavy” LO'en jeg laget het: ”Ikke alltid like lett å være mamma”. Det var da jeg fant den aller beste måten å bruke scrapping på – nemlig som terapi. Denne LOen ble laget etter nok en laaang kveld med skriking og en unge som nektet å sove. Jeg måtte virkelig ta meg sammen for ikke å brøle ut mitt sinne og aggresjon

Jeg fikk til slutt nok og forlot en hylende unge inne på soverommet. Jeg satte meg ned på pcn, skrev teksten til denne LOen, og på minutter følte jeg meg roligere og bedre til sinns. Da kunne  jeg rolig gå inn på rommet og snakke ordentlig med jenta, som straks la seg til å sove. Da jeg kom tilbake til stua leste jeg gjennom teksten, rettet et par ordfeil og printet den ut. Da var det bare å scrappe siden. ;) 

 
Bilde jeg valgte å bruke ble tatt i Lofoten tidligere på året, men det passet så godt til tema. Selv om det ikke hadde noe med denne sammenhengen å gjøre, synes jeg bilde utstrålte så godt det jeg følte for gullungen – da  hun endelig sovnet.  ;) Det eneste jeg brukte av pynt var 2 røde hjerter som skapte en kontrast mot den duse bakgrunnen, et hjerte for meg, et for lillemor.



Etter dette har det blitt en del ”terapi-Loer”
En av de siste jeg scrappet var om det å føle seg som en dårlig og mislykket mor. Etter nok en dag med tidsklemme, travelhet, stress, jag, sure foreldre, trassige barn, etc… kom denne. Den satt fryktelig langt inne, men når jeg først klarte å sette meg ned for å skrive så var det over på et par minutter.


Til denne siden valgte jeg ut de mørkeste, mest tungsindige arkene jeg kunne finne i bunken. Bildene tok jeg av meg selv for å illustrere hvor frustrert og oppgitt jeg var.  En tung side å scrappe hvor man måtte innrømme ovenfor seg selv at jeg ikke var en så snill og tålmodig mamma som jeg skulle ønsket. Et sårt og ømfintlig tema.


Søskensjalusi:

Da min førstefødte fikk seg en søster ble det naturlig nok en del søskensjalusi. Det var en vanskelig periode, både for store og små. Eldste frøkna følte seg oversett og at hun kom i andre rekke. Og nå hadde det vært fint om jeg kunne avkrefte dette, men hun hadde nok helt rett dessverre. Vi prøvde å unngå det, men vi gjorde ikke jobben bra nok. Dermed fikk vi noen konfrontasjoner, trass, såre spørsmål, raserianfall og sjalusi.

Denne LOen forteller historen sin selv, en kveld med frustrasjon, med setninger som ikke skulle ha vært sagt og en høylytt, sint unge som plutselig blir bitteliten, svak og spak. Fryktelig sårt da det skjedde, mens jeg skreiv den, da den ble scrappet og når den leses i ettertid - men godt å få det ned på arket likevel.


Tittelen ”Hvorfor forsvinner jeg i huset mitt?” er tatt ut fra dialogen mellom meg og min da 3,5-åring . En setning som for meg kjennes på kroppen.

Bildet er et bilde som har blitt tatt tidligere når hun var i furtehumør. Som andre tunge Loer jeg har laget har jeg brukt lite pynt, men passet på å få med litt symbolikk - på denne LO'en i form av stjerner.  

Den lille, grå stjernen representerer den nye babyen, den er foran den andre stjernen og tilsynelatende i fokus. Den rosa med perler, storesøsteren, ruver så stolt bak der, viser sin prakt på sin stille måte. Vakker, spesiell og absolutt i fokus den og. 




Jeg laget enda en LO om søskensjalusien som heter ”Du er ikke glad i meg du”. Her har jeg forsøkt en annen vinkling. Bilde er tatt mens eldste frøkna står og holder i vognen og er sjalu på sin lillesøster. Vi ser babyens hode i forgrunnen, men fokuset er rettet mot storesøsteren som står ved enden av vogna og er dypt ulykkelig og lei seg. 

 
På denne har jeg prøvd en ny vri med teksten også, hvor jeg har skrevet ut i fra storesøsters perspektiv. Jeg fant ut at det ble enda mer sårt og ærlig, enn om det var skrevet ut i fra mitt eget ståsted.



Det høres sikkert ut som om vi har et hjem med bare bråk og umulige unger, men det er det absolutt ikke altså. ;) Vi har mye latter, lek, glede og unger som er prakteksemplarer. Men som alle andre har vi dårlige dager og tunge perioder, men forskjellen er kanskje at jeg synes disse dagene er vel så viktige å dokumentere. Tabubelagte tema som svangerskapsnedturer, depresjon, død…ingen tema er for skumle eller upassende å scrappe om.

Et typisk mønster for mine ”tunge” Loer er en oppsummering av alt det negative først, med en lettere, litt optimistisk avrunding på slutten av tekstene. Layoutene har symbolikk, men ellers lite pynt, for at fokus skal være på bilder/tekst. De er dønn ærlige, ikke noe finpussing på sannheten her. Her er det en følelsesmessig avkledd person som utleverer seg selv og sine tanker og negative handlinger. Det som sies/gjøres er ikke pedagogisk riktig,  og tema er betent, sårt og litt tabu. Det er trist og flaut og ikke noe kjekt å ikke kunne strekke til , ikke være perfekt og ikke alltid kunne handle etter boka. Det er forferdelig å innrømme nederlag og innse at man ikke var en så god mamma som man trodde…

Eller kanskje er det akkurat sånn det er å være en god mamma? En som kan kjefte og smelle litt og si de gale tingene, men som i de sene nattetimer kan reflektere over det og prøve å være en litt bedre mamma i morgen? Er det ikke sånn for oss alle? Ingen er fullkommen, men det er kanskje ikke alle som ønsker å scrappe om det!?

For meg hjelper det. Jeg ”tvinges” til å reflektere, og til tenke igjennom situasjonen/handlingsmåten.  Jeg får sannheten slengt i tryne på et ærlig og hjerterått vis – av meg selv, ikke mye selvbedrag her i gården. Jeg ser dermed ting bedre fra ungenes synspunkt når jeg har gitt en beskrivelse fra mitt ståsted.

Håper dette ga dere en kjapp innføring, slik at det vil bli litt lettere for dere om dere skulle ønske å begi dere ut på nye veier. Det kan sikkert virke veldig vanskelig å sette igang med et slikt prosjekt, men det går av seg selv. Når man lar tankene flyte og følelsene presse på, så er det jo nødt til å bli bra. 


Vi vil gjerne at de av dere som har laget ”tunge” LO'er, eller som vil prøve det etter dere leste denne artikkelen, legger igjen en link. Da kommer vi til å stikke innom dere for å kommentere. Vi vil gjerne ha mer inspirasjon og tips fra andre. 

Vi kommer til å trekke ut en RAK blant dere som hiver dere med. :D
Frist 15. desember.





17 kommentarer:

~Isabell~ sa...

*sukk* du traff virkelig noe hos meg. Jeg liker måten du formidler de mindre kjekke hverdagshendelsene på. Jeg kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Ikke dumt å få scrappet dette også, er jo slik hverdagen kan være. Alt er virkelig ikke rosenrødt. Den konstante dårlige samvittigheten er vel noe vi som mødre, bare må leve med. Takk for at du deler<3

Maya sa...

Takk for at du deler disse personlige LO'ne. Dette er jo også en del av hverdagen og oppveksten. Tenker det er greit for barna og se tilbake på disse tingene også når de blir store, og når de selv får barn. Når jeg ser noen utfordrende trekk hos mine søte små, så tenker jeg ofte på, "Hvor har de det fra?" "Var jeg sånn?"

Synnøve sa...

Sårt og vakkert.... Varm takk for at du deler med oss om det vi nok alle kjenner oss veldig godt igjen i... Jeg har brukt mange timer på hobbyrommet når angsten herjer som mest... Takk igjen:)


klem,
Synnøve

Hege sa...

Denne artikkelen likte jeg veldig godt. Jeg har alltid beundret dine ærlige LOer. Jeg synes det er viktig å dokumentere hele virkeligheten, og har laget noen slike vanskelige LOer. Skal prøve å få lagt inn linker her:

Hun gikk

Motgang

Når ting går på tverke

Ligger også to nederst i bloggen min (i slideshowet): "Snudd ryggen til" og "ikke alltid lett å bevare roen".

linn kr/sykepleier sa...

Hege - flott at du deler. Nå har jeg tatt turen innom deg. Virkelig flotte LOer om tema som ikke er preget av solskinn. Likte "Snudd ryggen til" aller best - den var vakker. :)

Takk skal du ha!

Ann Cicilie sa...

Tusen, tusen takk for at du deler kjære deg... Denne traff virkelig et punkt hos meg akkurat nå, ble rørt jeg...

Lene sa...

dette var sterke LOer, som iallefall jeg kjente meg veldig igjen i. Føler alltid at det hjelper å skrive ned tankene der og da når det skjer, kanskje jeg skal prøve å scrappe dem neste gang, takk for at du deler (noen av) dine innerste tanker, gir mot for oss andre å prøve også:)

R@gnhild sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
KinesKlode sa...

Jeg kjenner meg såååå igjen... Jeg kunne like gjerne skrevet det samme selv... Jeg har laget en LO som i og for seg ikke er så "tung", men for meg så forteller dette bildet hvrodan jeg hadde det i mange måneder og da blir det litt tungt likevel...

http://kinesklode.blogspot.com/2011/11/hverdagen.html

R@gnhild sa...

Så flott at dere drar dette frem i lyset! Scrapping har for meg alltid vært terapi, og kommer til å være det i lang tid fremover:)
Ønsker å dele med dere en slik LO som jeg laget for en stund tilbake.

Tenk om....

Mona sa...

Tusen takk for at du deler så mye av deg selv. Fikk tårer i øynene av deler av teksten. Jeg har den første LOen her, som handler om hvordan sønnen min håndterte onkelens brå og vanskelige død. Teksten ble dog rett og slett for personlig for meg å dele med alle, så jeg har blurret den..

Renates hjørne sa...

Også jeg har scrappet flere LO'er om de mindre kjekke sidene ved livet. Jeg har samlet to av dem i dette blogginnlegget og håper flere tar i bruk scrappingen som terapi for de vonde følelsene:)

http://renateshjorne.blogspot.com/2011/11/de-tunge-sidene-ved-livet.html

Lise Mariann sa...

Dette er en så viktig del av scrappingen og disse LO´ene du har skrevet om her, Linn, har jeg sett og beundret mange ganger. Spesielt den om å forsvinne i sitt eget hus er så viktig og så varm og så vond, men likevel veldig god.

Her er en LO jeg har scrappet om et vanskelig tema:
http://isiselin.blogspot.com/2011/11/trygg.html

Hege sa...

<a
href="http://1.bp.blogspot.com/-yf-pM1OAR30/Tsp0ul3a-xl/AAAAAAAAAGk/l7HByrrizl/s1600/tabu.JPG

Her er mitt bidrag til tabu-scrapp.
Jeg har heller ikke skrevet så mye. Holder på med en til fordi jeg ble så inspirert. Den inneholder MYE tekst. Får se om jeg legger den ut på bloggen min.

Mange fine og rørende LOer.
Jeg har liksom ikke tenkt på å bruke scrapping som terapi før.
Ny dører og muligheter som ble åpnet for meg. ;)

Hege sa...

Dette ble bom gitt. Prøver en gang til på linken ;)

Gro aka emrille sa...

Jeg husker så godt noen av disse LO'ene... Jeg synes det er så flott at du scrapper de Linn, for dette er en viktig dokumentasjon på livet. Livet er jo ikke bare solskinnsdager...

Her er noen jeg har scrappet:
Jeg blir bare så irritert
Natten gir meg ikke fred

Takk for inspirasjonen!

Silje sa...

Takk for noen flotte og ærlige LO-er..

Jeg har ikke laget en LO, men har lagt ut en AJ-side som hjalp som terapi for meg:

En solskinnsdag